Jovisst vant vi kampen. 2-0. Fortjent etter heroisk innsats og klok jobbing i samfulle 90. Vi er seriemestere og skal spille om KM-tittelen mot Andenes og Svolvær.

Men det var mer enn en fotballseier, en seier i 5. divisjon: Det var en triumf for langvarig og målrettet arbeid, for å ha trua, for samhold, lagånd og kameratskap og for fabelaktig inkluderende arbeid med ungdom. For god integrering.

Og hvor moro måtte det ikke ha vært for Inge å få denne kvelden: Innpå til jubel, ”cupfinale”, rekordstort publikum, 11 år med gjengen kronet med en historisk seier.

Det spiller ingen rolle at det ikke var Ullevål i november, men Ankenes oktober.

De yngste i BIL avslutta treninga tidlig for å se match…storma banen etter sluttsignalet, blei kasta i været av spillerne. Feira med heltene. Forbilder. Store, gode og uvurderlige verdier.

Og fjordfolket fylte tribunen: Bråk, ståk, engasjement, usakligheter, humor, hyllest. Snakkis på sosiale medier hele natta. Stolthet, Glede. Fellesskap.

Og så synes vi litt synd på ambisiøse Hardhaus. Det er lett å forstå skuffelsen over at drømmen brast. I aller siste kamp. Det er en fin klubb med fine folk som aldri sier nei når vi ber om ei utstrakt hånd. De hadde trua og overtaket, men til slutt var det var vi som bestemte. Vi er Beisfjord!